"Meg Selv" - Henrik Wergeland

Hovedtemaet i diktet ”Meg selv” som er skrevet av Henrik Wergeland, er nettopp Wergeland selv. Han har skrevet dette diktet som et forsvar, som for så vidt er et annet tema her, for seg selv, etter å ha fått kritikk for å framstå som ”sur” i Morgenbladet. Diktet ”Meg selv”, omtales som et lyrisk verk, og et typisk hjelpemiddel innenfor denne sjangeren er å benytte seg av metaforer – billedliggjøre noe man sier. Han bruker ord som er med på å skape bilder i leserens hode. Han beskriver hva han sier på en litt indirekte måte, men bildene han beskriver forklarer egentlig veldig godt hva det er han mener. Et eksempel på dette er verset:


”Som insektets stikk i muslingen, avler

fornærmelser kun perler i mitt hjerte.

De skulle engang pryde min ånds diadem.”

Hva jeg tror er ment å si her er at det å få kritikk fører til at han, med ”Meg Selv” som eksempel, skriver verker (perler) som vil lenge etter hans tid og for alltid, være en del av hans forfatterverk – hans ånds diadem.

Lyrikk er en sjanger som tar i bruk mange ulike virkemidler. I Wergelands tekst er det mange eksempler. I tillegg til metaforer, ser vi eksempler på besjeling. Dette vil si å gi noe ikke-levende, liv. Eksempel på dette kan være:

”Klag ikke under stjernene over mangel på

lyse punkter i ditt liv.

Ha, de blinker jo som om de ville tale til

deg!”

Her er det stjernene som får liv.

Lenke til diktet: "Meg Selv"

- Pernille